søndag 26. september 2010

Film vs Litteratur

Vi fikk i lekse å gjøre oss litt tanker om hva slags virkemidler som blir brukt i film, og hvordan filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortellinger. Jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om dette på bloggen min!

Virkemidler:
Filmens største virkemiddel er at det er et veldig personlig medium. Man ser og hører det regissøren vil at man skal se og høre, og nærmest ingenting er opp til ens egen fantasi. I film kan man kan også bestemme fra hvilket perspektiv seeren skal oppleve en hendelse/situasjon. Musikken/ lyden i filmen kan også bygge opp til en hendelse som skal skje, uten at man bevisst tenker på at noe skjer er man på en måte forberedt. I film kan man også lage scener uten noe musikk i bakgrunnen, enten total stillhet eller bare stemmer. Dette er også sterke virkemidler en regissør kan ta i bruk. I film kan man også bruke mange animerte effekter som ikke gjenspeiler virkeligheten, ved hjelp av såkalt CGI. Dette er også et fint virkemiddel.

Sjekk ut dette klippet, dette er en scene der filmvirkemidler blir tatt i bruk i stor grad:



Film vs bok:

Jeg syntes at filmfortellinger skiller seg mest fra skjønnlitterære fortellinger er at i en film er alt bestemt fra før av, og man kan ikke påvirke det man ser/hører i noen grad. Derimot i en skjønnlitterær fortelling er mye opp til en selv. Hvordan personene ser ut, hvordan omgivelsene er, alt er opp til din egen fantasi og det kan jo både være positivt og negativt. En skjønnlitterær fortelling er også mye lengre og detaljrik enn en filmfortelling, siden man ikke har tid til å ta med like mange detaljer som i en bok samtidig som filmen ikke blir kjedelig. For eksempel hvis jeg har lest en bok og ser filmatiseringen av den etterpå, liker jeg som regel boken best, men det er fordi at boken i mitt hode "passer" meg best, mens filmen kan jeg ikke forandre. Derfor vet jeg egentlig ikke helt hva jeg syntes er best, bok eller film. Hva syntes dere? =)

- Magnus!

søndag 12. september 2010

Inception! =)



Dom Cobb, spilt av Leonardo Dicaprio er en dyktig tyv, den absolutt beste i den farlige kunsten ekstraksjon, som går ut på å stjele verdifulle hemmeligheter fra dypt inne i underbevisstheten i en drømme- tilstand, når sinnet er på sitt mest sårbare. Man gjør dette ved å bedøve personen man skal ”stjele” fra, og koble flere personer sammen i en slags ”drømme” maskin, som gjør at flere personer kan ta del i en og samme drøm. Cobb’s sjeldne evne har gjort ham til en ettertraktet spiller i denne forræderske nye verden av industri spionasje, men det har også gjort ham til en internasjonal flyktning, og kostet ham alt han noensinne har elsket.

Nå har Cobb blir tilbudt en sjanse til innløsning. I stedet for den perfekte drømme- kuppet, skal Cobb og hans team av spesialister gjøre det motsatte: deres oppgave er ikke å stjele en idé, men å plante en. Hvis de lykkes, kan det være den perfekte forbrytelsen. Men her må nøye planlegging og ekspertise forberede laget mot en farlig fiende som ser ut til å forutse deres hver bevegelse. Hvis Cobb klarer å gjennomføre oppdraget vil han få tilbake sitt gamle liv.

Men det viser seg at dette oppdraget er mer komplisert enn først antatt. Oppdraget går ut på å plante ideen om å oppløse et av Amerikas største konglomerater. Denne ideen skal plantes i hodet til lederen for konglomeratet. For å plante en slik idé må man så dypt inn i hjernen at man må ha flere lag med drømmer. DVS at det er en drøm i en drøm, som vil si at når man ”våkner” opp fra den dypeste drømmen, er man ikke i virkeligheten men i et annet lag av drømmen man har vært i fra starten. Derfor er denne filmen så utrolig interessant og spennende, nettopp fordi at man ikke vet om man er i en drøm eller i virkeligheten! Filmen er også fylt av action fra begynnelse til slutt, som gjør at jeg anbefaler denne filmen på det sterkeste. I tillegg blir det mange kule situasjoner når man er i flere lag av drømmer, som for eksempel at gravitasjonen opphører i en drøm på grunn av at de "faller" i et annet lag av drømmen. Denne filmen fikk meg fatisk til å tvile på hva som egentlig er virkelighet, og om vi lever eller faktisk drømmer akkurat nå?

Derfor gir jeg:

Terningkast 6!






søndag 5. september 2010

Jean-Jacques Rousseau og Wergeland

Rousseau så på sivilisasjon og bykultur som noe fordervet og umenneskelig. Det riktige er å leve i overensstemmelse med naturen - slagordet «tilbake til naturen» stammer fra ham - og han hyllet «det edle naturmenneske» som ikke er ødelagt av sivilisasjon, kultur og videnskap. I det moderne samfunn lever man et utsvevende liv, er opptatt av kunst, driver handel, forsøker å avsløre naturens mysterier ved hjelp av videnskap, osv. Det ideelle er å leve som et naturmenneske, hevdet Rousseau, i overensstemmelse med sine følelser - han tok stor avstand fra fornuften - i en tilværelse hvor medfølelse dominerer og egeninteresse ikke finnes.
I teksten Dovenskab i Regnveir skriver Wergeland om en steinarbeider som aldri steller seg selv, vasker sine klær eller gjør noe annet arbeid enn sin egen jobb. Dette syns ”jeg” personen i diktet er bemerkelsesverdig, siden denne arbeideren ofte har tid til å gjøre slike ting, men han orker rett og slett ikke og velger heller å sove når han har fri. Denne typen forhold mellom arbeid og fritid er kanskje mer relevant i dag, når folk sliter seg ut i forskjellige aktiviteter og lignende. Derfor er dette et bevis på at Wergeland og hans diktning til tider passer inn i det vi kaller ”det moderne prosjektet”.

- Magnus ;)

"Meg Selv"

I diktet ”Meg Selv” skriver Wergeland om hvordan han påvirkes av fornærmelsene som er skrevet om han:
” Som Insektets Stik i Muslingen avler Fornærmelser kun Perler i mit Hjerte. De skulle engang pryde min Aands Diadem." Tematikken i dette diktet er egentlig hvordan han ser på seg selv i forhold til noe som har blitt skrevet om han. Hele diktet har en overbærende tone som stammer fra romantikkens tidsperiode og begreper. Diktet kan leses som et slags programdikt for selve romantikken.
Wergeland er i strid med avisen, men i harmoni med naturen og universet og bruker dette som en klar motsetning. Han bruker mye "mig selv, jeg, jeg og jeg", som er romantiske preg som svarer til hans overromantiske tematikk i diktet. For å vise at han ikke er i ”slet lune”, bruker Wergeland seg selv i forhold til ulike naturbilder som virkemidler. Diktet bygger på en motsetning mellom ”meg selv” versus ”de andre”, altså de han prøver å overbevise. Han er veldig overbevisende og nesten høy på pæra i begynnelsen av diktet for å vise at han i hvert fall ikke er i dårlig humør. Han bruker stadig seg selv sammen med naturen som virkemiddel for hans tanker og sin opplevelse av hans egen opptreden. Wergeland bruker besjeling og sammenligning av mennesket og naturen, men han bruker også ofte symboler. For eksempel blir muslingen i strofe 10 sammenlignet med hjertet, mens fuglen er et tegn på noe godt som tar hatet hans vekk. Slike symboler og virkemidler er også typiske trekk med den romantiske diktningen.

- Magnus ;)

søndag 29. august 2010

20.18

Den tematikken vi ser på i denne teksten er for det meste rasisme, fordommer, samfunnskritikk og den kristne tro eller Jesus om man vil. Rasismen og fordommene kommer klart frem når en bedende menighet misbruker guds navn til å kaste ut et annet medmenneske som tydelig ikke har det bra på grunn av hans hudfarge. I slutten av novellen kommer det også fram at dette andre mennesket har dype sår i hver håndflate, som et bevis for hans sterke bånd til Jesus. Samfunnskritikken er heller ikke vanskelig å oppdage, siden klasseforskjellene mellom de hvite og svarte er sterk. Man ser også at han kritiserer kirken for dens ”oppdeling av troende”, som finner sted i en kirke som bare er ment for hvite mennesker. Han kritiserer også samfunnet for en dårlig domstol, som dømmer en uskyldig mann til døden for gudsbespottelse, når han egentlig bare ville tilbe Jesus.
Forfatteren har brukt mange forskjellige virkemidler i denne teksten. For det første vil jeg si at språket er direkte og brutalt, og han skriver på en billedlig måte ved å definere mange ansiktsuttrykk og bruke situasjoner som folk lett kan gjenkjenne seg i. Han bruker også Allusjon ved å vise til bibelen og et spesielt bibelvers, nemlig "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.", som blir brukt til et frampek om det som skal skje. Han er også veldig flink på å bruke kontrastene mellom de hvite menneskene og den svarte mannen sammen med kirkens budskap som også kan bli kalt det ”hvite” budskap. Det setter også veldig stor kontrast på hvordan ting var før i forhold til nå.
Han skaper også sympati for negeren i negerens oppsyn og hvordan kirketjeneren behandler han som gjør at man reagerer enda sterkere på handlingen i novellen. Han bruker også tabubelagte ord som viser at forfatteren ikke er redd for å uttrykke seg på en måte som setter ting på spikeren for å få fram et poeng.

søndag 19. april 2009

Glogster

torsdag 26. mars 2009

Mine filmvaner:)

Mine filmvaner er ikke noen spesielle i forhold til andre gutter på min alder tror jeg. De filmene jeg liker best er action og humor, men en skrekk film i ny og ne er også nødvendig. Jeg ser helt normalt mye på film vil jeg si. Jeg drar ikke så ofte på kino, men jeg leier ofte filmer og laster ned filmer. Jeg er også fan av gamle ”klassikere”, som er kjent for de aller fleste. Hvis filmen er skikkelig bra drar jeg for å se den på kino, men noen ganger venter jeg også på at det kommer ut på DVD. Jeg ser jo også mye på film på tv. Hvis det går en bra film på tv så prøver jeg å få den med meg. Jeg laster jo også ned en del filmer. Det er gratis, og der har du tilgang på nesten alle filmene som finnes. En av mine favorittfilmer må være Return of the dark knight, altså den nye Batman filmen. Den er utrolig spennende, men den er også rett og slett utrolig kul og gjennomført. Spesielt er det jo Heath Ledger som ”The Joker” som er min favoritt i filmen, og det er synd at han er død. En av mine andre favorittfilmer om dagen er Menn som hater kvinner, som er basert på boken av Stieg Larsson. Boka er utrolig spennende, og filmen var minst like bra som boka, om ikke bedre. Nesten alt jeg hadde forestilt meg om hvordan de forskjellige stedene i filmen hadde sett ut var skremmende likt filmen. Det er definitivt en film jeg skal se flere ganger!

Takk for at dere leste☺

- Magnus

Jeg legger ved trailerne til disse filmene, og de er ANBEFALT å se!