Det spesielle med denne typen "noveller" er jo at de kan tolkes på utrolig mange forskjellige måter. Alt handler om leserens personlighet og situasjon, og dette former den enkeltes oppfatning av mikrohistoriene. Jeg syntes at det er en spennende ide, og man må heller ikke være noen spesielt erfaren "forfatter" for ogfå dette bra til. 6 ord er alt du har, og man må prøve og gjøre det beste ut av det. Her kommer min mikro- novelle:
Journalisten Mikael Blomkvist (medeier i tidskriftet Millenium), hjelper Henrik Vanger med å lete etter sin forsvunnede slektning Harriet, som forsvant som tenåring og har vært borte i over 40 år. Henrik Vanger tror hun ble drept av en annen person i familien Vanger, som alle er deleiere i det store Vangerkonsertet. Det er mange voldelige og psykisk ustabile personer i Vangerfamilien, og Mikael innser at han må grave dypt i fortiden for å prøve å finne svar på hva som skjedde med Harriet.
Lisbeth Salander er en ung, ektremt god researcher, som hjelper Mikael i jakten på Harriets kidnapper. Sammen nøster de opp trådene for å finne den grufulle og jævlige sannheten som skjuler seg i en kjeller på Hedestad.
Kjennetegnene i boken er egentlig drap og tragedie, men Larsson har også lurt inn noe humor i boken. Boken er uhyrlig spennende, og jeg ble ferdig med den lange boken på 5 dager. Jeg likte alle gåtene i boken, og drapet på Harriet som skjulte en forferdelig sannhet.Mikael er en avdankende journalist, og boken begynner med at han er i en rettssak.
Mikaels fortid er ikke akkurat fremgangsrik, og rettssaken er toppen av isfjellet. Han møter veggen, og går i eksil helt til Henrik Vanger gir han denne jobben. Han er skilt og han har ett barn.
Lisbeth Salander er en bifil jente med tilsynelatende sosiale avvik. Hun har hatt en svært vanskelig fortid, med misbruk og dårlig utdannelse.Disse to er de klare hovedpersonene i boken.
Boka er spesiell for meg fordi at det er den første krimboka jeg leste, og fordi at jeg ble så oppslukt i den. Jeg håper at alle som leser min blogg også vil lese den. Men nå er det juleferie, og jeg gleder meg noe skinnsykt. Så GOD JUL alle sammen! Og et godt nytt år!!
Vi hadde OD dag forrige torsdag, og pengene skulle gå til ”shonglap” en skole for unge ugifte kvinner i Bangladesh. Hverdagen deres og vår hverdag har ganske store forskjeller. Jentene må stå opp tidlig og gjøre husarbeid, og det er ikke snakk om noe utdanning utenfor husets fire vegger. Man har ikke fri vilje, og ens egne meninger ”teller” liksom ingenting. Jentene skal også giftes bort så fort som mulig, og om man vil gifte seg eller ei, driter alle i. Pengene går til Shonglap, som tilbyr grunnleggende utdanning for unge kvinner, og som hjelper dem hvis de i det hele tatt vil komme noen som helst vei i samfunnet. Utdanning er viktig hvis man vil få seg jobber og faktisk utrette noe i løpet av et liv, man kan ikke bare sitte i sine små landsbyer og kaste bort livene sine. Jeg syntes at OD dagen er en god ide med et godt formål, og det handler om at vi gir bort en dag av våre liv for resten av deres liv. Jeg hjelper gjerne til med penger når det går til et godt formål, og jeg syntes at organisasjoner som Shonglap burde bli store sånn at de kan hjelpe mange fler enn det de gjør i dag. Når jeg deltok på OD – dagen, ga det meg en god selvfølelse, fordi at man virkelig føler at man hjelper andre, og ikke bare tenker på seg selv.
Dagen startet med at vi skulle møte opp utenfor National teateret stasjon kl halv 11. Vi møttes der og gikk til det norske teateret hvor vi skulle delta på workshop. Jeg hadde sett teaterstykket på forhånd(siden pappa hadde fått noen urpremiærebiletter), og jeg hadde forventninger til hvordan dette ville gå, og om hva vi skulle gjøre. Det begynte jo med at vi gikk inn i ”hovedsalen” og satt oss ned der.
Så kom selveste Adil og begynte å prate om seg selv, sine erfaringer og om hans tanker rundt rollen som Mowgli. Jeg syntes at det var veldig interessant ikke bare fordi at jeg hadde sett stykket før, men også fordi at jeg faktisk har møtt Adil før. Det som også var litt morsomt var at han brukte en del engelske uttrykk, fordi at det er vanlig i Hip- hop miljøet. Han snakket om ”the sky is the limit” og brukte masse forskjellige artige uttrykk. Morsomt og lære litt om Hip to da Hop miljøet i tillegg! Det var også morsomt og høre om hans holdninger og litt om hvordan barndommen hans utspilte seg. Etter dette skulle vi ”lære” en dans fra selve stykket.
Vi ble inndelt i tre grupper: Ulvene, Apene og menneskene. Klasse 1STF ble ulvegruppa, og vi lærte en koreografi. Dette ble nokså problematisk for meg på grunn av sykdom, men jeg sto på sidelinjen og lo av de andre:) Et morsomt syn. Anne og resten av klassen breaka og svetta om hverandre. Det var jo ikke bare deres skyld; det var jo nokså varmt der inne! Men vi var også utrolig heldige men at selveste NRK sto på dørterskelen og lagde en reportasje om denne Workshoppen. Flere av elevene i klassen ble intervjuet og det var jo ganske artig(http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/147882)<- link til innslaget. Så skulle alle klassene vise frem dansene sine, og jeg syntes at alle var flinke til og danse.
Så hadde vi en lang pause, og etter dette skulle vi se på forestillingen. Jeg hadde jo sett det før men det gikk over all forventning! Det var en kjempebra forestilling med bra effekter og humor. Jeg likte spesielt Apene jeg da, og Baloo var også drit morsom! Den eneste bakdelen var at det meste var på nynorsk, og de fleste som har lest bloggen min vet jo hva jeg mener om den saken, så jeg går nok ikke lenger inn på det temaet. Historien fungerte bra i en urban setting, men jeg liker nok originalen best. Det var morsomt at de hadde flere musikalske innslag både fra musikk og filmverdenen. Settingen ble noe forandret, men jeg syntes at historien kom like bra fram i begge versjonene. Jeg likte alle karakterene i stykket, men jeg syntes kanskje at det ble litt for mye av det gode med Ka. Ellers en topp forestilling!
Jeg må bare si at jeg var litt sliten og gretten i går som resulterte i en litt overdrevet negativ blogg om norskfaget og om nynorsk. Det må jeg bare unnskylde, og jeg håper at dere tar det jeg skrev med en klype salt.
Nynorsk er en del av norskfaget, og ikke bare en del av norskfaget, men den mest unødvendige, irriterende og selvmordsframkallende delen på hele skolen. Vi fikk igjen nynorskstilene våre på mandag og som vanlig gikk det ikke så altfor bra for meg. Jeg får det rett og slett ikke til, og det er så FRYKTELIG frustrerende. Jeg skjønner ikke hvorfor regjering etter regjering tvinger folk på Sørlandet til og lære seg Nynorsk, og folk i Nordnorge til og lære seg Bokmål! Det er BAK mål det skal jeg si dere! Man får ikke bruk for det, det er ikke interessant og det tar bare tid fra deg.
Jeg var syk på mandag så jeg vet ikke alt hva jeg må jobbe med men jeg fikk en kommentar fra læreren. Jeg bruker derfor dette innlegget for og fortelle hva jeg syntes om nynorsk.
Jeg må tydeligvis jobbe mye mer med forskjellig grammatikk og jeg må bruke ordboka mye mer. Jeg har tross alt hatt nynorsk helt siden 9 klasse og jeg skjønner ikke hvordan det er mulig og lære så lite av et fag? Men jeg kan rett og slett ikke noe for det, alt går inn i det ene øret, og ut av det andre. Sånn er det bare. Noen ganger spør jeg meg selv hva Ivar Aasen egentlig tenkte på, hva problemet hans egentlig var; Var det og lage tull og forvirring blant alle som ikke brukte nynorsk? Eller ville han bare ha oppmerksomhet? Jeg vet ikke, hva tror dere?
Nei det får være nok tenking for i dag☺ Takk for at dere leste:)
Jaja, da har jeg fått i oppgave og blogge om norskfaget, og jeg skal være ÆRLIG. Jeg hater norsk. Fredagene er det samme som og kaste bort en hel søndag i kirken og drikke litervis med kirkekaffe mens man sitter og sturer med et par 80 åringer som diskuterer ungdommen i dag med presten. Men dessverre må vi sitte der og jobbe med lesing, grammatikk og analysering av dikt. Mitt forhold til norsk er så dårlig, at du kan sammenligne det med en som blir jaget av en gal pedofil mann med flintskalle i 50- åra. JEG BARE VIL VEKK FRA HELVETET! Utfordringen i disse timene er faktisk å IKKE falle i søvne, som kan være et stort problem til tider. Jeg har ett lyspunkt i norsk da, og det er improvisasjonen vi hadde i forrige uke, det var faktisk veldig gøy, men bortsett fra det vil jeg heller skrape 1000 fengsel-doer med tannbørste (se bildet)før jeg setter meg ned ved pulten og analyserer dikt. Dette er mine erfaringer fra norsk som jeg har hatt før i livet, men jeg tror ikke akkurat at det kommer til og bli noe bedre enn det er nå ass. Blir det morsommere så dør i vertfall jeg og det er IKKE av latter, men av kjedsomhet!
Men for all del, keep up the good work alle sammen!
