søndag 29. august 2010

20.18

Den tematikken vi ser på i denne teksten er for det meste rasisme, fordommer, samfunnskritikk og den kristne tro eller Jesus om man vil. Rasismen og fordommene kommer klart frem når en bedende menighet misbruker guds navn til å kaste ut et annet medmenneske som tydelig ikke har det bra på grunn av hans hudfarge. I slutten av novellen kommer det også fram at dette andre mennesket har dype sår i hver håndflate, som et bevis for hans sterke bånd til Jesus. Samfunnskritikken er heller ikke vanskelig å oppdage, siden klasseforskjellene mellom de hvite og svarte er sterk. Man ser også at han kritiserer kirken for dens ”oppdeling av troende”, som finner sted i en kirke som bare er ment for hvite mennesker. Han kritiserer også samfunnet for en dårlig domstol, som dømmer en uskyldig mann til døden for gudsbespottelse, når han egentlig bare ville tilbe Jesus.
Forfatteren har brukt mange forskjellige virkemidler i denne teksten. For det første vil jeg si at språket er direkte og brutalt, og han skriver på en billedlig måte ved å definere mange ansiktsuttrykk og bruke situasjoner som folk lett kan gjenkjenne seg i. Han bruker også Allusjon ved å vise til bibelen og et spesielt bibelvers, nemlig "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.", som blir brukt til et frampek om det som skal skje. Han er også veldig flink på å bruke kontrastene mellom de hvite menneskene og den svarte mannen sammen med kirkens budskap som også kan bli kalt det ”hvite” budskap. Det setter også veldig stor kontrast på hvordan ting var før i forhold til nå.
Han skaper også sympati for negeren i negerens oppsyn og hvordan kirketjeneren behandler han som gjør at man reagerer enda sterkere på handlingen i novellen. Han bruker også tabubelagte ord som viser at forfatteren ikke er redd for å uttrykke seg på en måte som setter ting på spikeren for å få fram et poeng.

Ingen kommentarer: