"Meg Selv"

I diktet ”Meg Selv” skriver Wergeland om hvordan han påvirkes av fornærmelsene som er skrevet om han:
” Som Insektets Stik i Muslingen avler Fornærmelser kun Perler i mit Hjerte. De skulle engang pryde min Aands Diadem." Tematikken i dette diktet er egentlig hvordan han ser på seg selv i forhold til noe som har blitt skrevet om han. Hele diktet har en overbærende tone som stammer fra romantikkens tidsperiode og begreper. Diktet kan leses som et slags programdikt for selve romantikken.
Wergeland er i strid med avisen, men i harmoni med naturen og universet og bruker dette som en klar motsetning. Han bruker mye "mig selv, jeg, jeg og jeg", som er romantiske preg som svarer til hans overromantiske tematikk i diktet. For å vise at han ikke er i ”slet lune”, bruker Wergeland seg selv i forhold til ulike naturbilder som virkemidler. Diktet bygger på en motsetning mellom ”meg selv” versus ”de andre”, altså de han prøver å overbevise. Han er veldig overbevisende og nesten høy på pæra i begynnelsen av diktet for å vise at han i hvert fall ikke er i dårlig humør. Han bruker stadig seg selv sammen med naturen som virkemiddel for hans tanker og sin opplevelse av hans egen opptreden. Wergeland bruker besjeling og sammenligning av mennesket og naturen, men han bruker også ofte symboler. For eksempel blir muslingen i strofe 10 sammenlignet med hjertet, mens fuglen er et tegn på noe godt som tar hatet hans vekk. Slike symboler og virkemidler er også typiske trekk med den romantiske diktningen.

- Magnus ;)