Rousseau så på sivilisasjon og bykultur som noe fordervet og umenneskelig. Det riktige er å leve i overensstemmelse med naturen - slagordet «tilbake til naturen» stammer fra ham - og han hyllet «det edle naturmenneske» som ikke er ødelagt av sivilisasjon, kultur og videnskap. I det moderne samfunn lever man et utsvevende liv, er opptatt av kunst, driver handel, forsøker å avsløre naturens mysterier ved hjelp av videnskap, osv. Det ideelle er å leve som et naturmenneske, hevdet Rousseau, i overensstemmelse med sine følelser - han tok stor avstand fra fornuften - i en tilværelse hvor medfølelse dominerer og egeninteresse ikke finnes.
I teksten Dovenskab i Regnveir skriver Wergeland om en steinarbeider som aldri steller seg selv, vasker sine klær eller gjør noe annet arbeid enn sin egen jobb. Dette syns ”jeg” personen i diktet er bemerkelsesverdig, siden denne arbeideren ofte har tid til å gjøre slike ting, men han orker rett og slett ikke og velger heller å sove når han har fri. Denne typen forhold mellom arbeid og fritid er kanskje mer relevant i dag, når folk sliter seg ut i forskjellige aktiviteter og lignende. Derfor er dette et bevis på at Wergeland og hans diktning til tider passer inn i det vi kaller ”det moderne prosjektet”.
- Magnus ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar