torsdag 26. februar 2009

Filmanalyse: Mitt liv som Hund:)


Den siste dagen før vinterferien skulle vi se filmen ”mitt liv som hund”. Filmen er svensk og ble gitt ut i 1985. Filmen er basert på en roman og regissert av Lasse Hallstrøm. Filmen som ble laget, fikk god mottakelse hos folket og har vunnet en pris og vært nominert for flere. Blant disse finner vi Golden Globe for beste fremmedspråklige film i 1987. Den svenske suksessen ble nominert til to Academy Awards for beste regi og beste manus.
I mine øyne er det fler enn ett tema som blir presentert i filmen. Det som kanskje står sentralt er familie og forskjellen mellom voksne og barn. Men dette er ikke de eneste temaene som blir presentert. Også kjærlighet og mot virker som temaer man lett kan relatere til akkurat denne filmen. "Mitt liv som hund", handler om den svenske gutten Ingemar. Han og broren bor sammen med sin syke mor. Faren deres lot dem i stikken da guttene var veldig små. Moren lider av tuberkulose, og blir verre for hver dag som går. Etter hvert klarer hun ikke å ta vare på guttene sine og de blir skilt og sendt til hvert sitt sted. Ingemar blir sendt til onkelen sin på Småland for sommeren. Han liker seg der, og får kjenne litt på et liv uten så mange bekymringer. Det er flere av barna som vil være venn med ham. En av disse er guttejenta Saga som spiller på samme fotballag som Ingemar. Etterhvert som sommeren går over til å bli høst, reiser begge guttene hjem. Moren har blitt dårligere og dør ikke lenge etterpå. Ingemar blir sendt tilbake til sin Onkel på Småland for å bo der permanent. Det er ikke alltid like lett for den lille gutten å forstå hva som egentlig skjer i livet hans. Alle forandringene hoper seg opp og Ingemar bryter tilslutt sammen. Allikevel, sammenlikner han hans egen situasjon med hunden Laikas liv, da hun ble sendt opp i verdensrommet av russerne. Han tenker at hans liv ikke er så ille om man setter det opp mot andres, og dette gjør at han holder motet godt oppe.
Personene som blir de mest sentrale i filmen er Ingemar, moren, Onkelen og guttejenta Saga. Filmen går i en kronologisk rekkefølge. Personene i filmen skiller seg fra hverandre på grunn av sprikende personligheter. Jeg vil si at Ingemar er en helt vanlig gutt, men som har det vanskeligere enn andre barn som årsak av omstendighetene hjemme. Morens sykdom er ikke lett å håndtere, og derfor blir han kanskje usikker. På en annen side virker Ingemar som en selvstendig gutt som tar saken i sine egne hender, og "ordner opp".
Onkelen til Ingemar virker som et lyspunkt og et håp for meg, som kan hjelpe Ingemar. Onkelen har et glad og lett humør som smitter over på menneskene rundt ham. Han skjønner at nevøen går gjennom endel vanskelige perioder, men klarer på en overbevisende måte å få ham til å tenke på andre ting.
Et virkemiddel som får Onkelen til å virke såpass glad er at han konstant spiller en glad sang på LP-spilleren sin. Denne sangen fungerer som en slags forvarsel på at Onkelen kommer og at vi er på Småland.

Moren til Ingemar får man også ett litt feil uttrykk av i filmen. Hun virker kanskje grusom pga. hennes kraftige temperament, men hun er som sagt syk og blir lett utmattet av to krevende sønner. Hun dør etterhvert i filmen. Dette er svært trist, men jeg tror på en måte at det var en utløsende faktor som gjorde at Ingemar kunne begynne å leve. Et eksempel på en statisk karakter, vil jeg si er broren til Ingemar. Jeg mener han virker sta og vil ikke gi et nytt liv noen muligheter. I motsetning til broren sin, som virker åpen for muligheter, er broren for meg, innesluttet og dyster.


Jeg la ikke merke til noen spesiell bruk av verken kameravinkler eller billedlig bruk, men man kunne merke at byen ble veldig tung og dyster i forhold til de fine og ”glade” fargene på småland. Her har regissøren lagt inn fine kontraster.
Temaene familie, kjærlighet og mot går igjen gjennom hele filmen og gjorde at jeg la merke til personene og deres måte å tenke på, tydelig. Filmen tok for seg litt alvorlige og realistiske temaer man kan støte på i dagens samfunn selv om filmen ble gitt ut i 1985.
Til slutt vil jeg si at jeg ikke syntes at filmen var spesielt interessant, men at den tok opp noen essensielle temaer og at den var morsom

-Magnus:)

Ingen kommentarer: