Sværmere- Knut Hamsun

Bygdas store mann og velgjører er Mack som bor med
sin sønn Fredrik og sin vakre datter Elise. Han er eieren av den kjente fiskelimsfabrikken
på stedet. Rolandsen, som er en opfinner og et geni, har i skjul oppfunnet et fiskelim
som er bedre og billigere å produsere enn Macks. Nå ønsker han å selge sin
oppfinnelse for selv å starte fabrikk, men mangler startkapital. Han vil be
presten om et beskjedent lån. Prestens rikdom er imidlertid bare et rykte som
har oppstått fordi prestefruen er vant til rikdom og gir inntrykk av at de er
velbeslåtte.
Et innbrudd hos Mack skaker opp den vesle bygda.
for å vise sin rikdom og generøsitet utlover Mack en belønning på det dobbelte
av tapet; belønningen skal også tilfalle tyven hvis han melder seg. Ingen
melder seg, og sladderen går om at det er Mack som selv har begått innbruddet.

Når ronaldsen finner ut at presten slett ikke er
rik, ser han en annen mulighet og går til Mack for å tilstå tyveriet.
Han
mister sin stilling og anseelse i bygda, men har nå penger til å søke
patent på
fiskelimet sitt. Jomfru van Loos reiser fra stedet. Kort tid etter blir
det
avslørt at Enok er den riktige tyven. Avsløringen kommer svært upassende
på
Rolandsen som gjemmer seg bort i et fiskevær. Etter en tid blir han
funnet og
bragt i land. Samtidig er det kommet et telegram som forteller at
Rolandsen er
blitt rik på sitt fiskelimpatent. Mack ønsker at Rolandsen skal
arresteres, men
Elise setter seg i mot. Rolandsen tilbyr Mack partnerskap, noe Mack går
med på.
I et stort selskap på Rosengård bryter Elise forlovelsen med kaptein
Henriksen.
Hun forlater selskapet sammen med Rolandsen.

Modernisme og modernistiske verker

Knut Hamsun: 1859- 1952

Vi har fått i norskoppgave å blogge om den litterære perioden modernismen og noen verker/forfattere fra denne perioden. Tenkte å begynne med noen generelle trekk som kjennetegner modernismen.
Noen kjennetegn ved denne sjangeren er at den bryter med det tradisjonelle, Eksprerimiterer med nye former, den skaper en spesiell fremmedfølelse og den vitner om en sterk fremtidspessimisme.
Innenfor litteraturen har også modernismen 2 ”temaer”, det være seg ekspresjonismen som forteller om hvordan verden framtilles gjennom en persons tanker og opplevelser, og surrealismen som beskriver drømmene og den underbevisste verden.
Knut Hamsun: 1859- 1952

1. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?

Bakgrunnen for dette er at enkelte kunstnere og forfattere begynte å uttrykke skepsis, og de ble bekymret over hvordan framtiden i samfunnet ville utarte seg. De kjente ikke igjen den ”nye verden” og de følte seg fremmed i en ny tid.

2. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.

Knut Hamsun regnes som en av de 20. århundrets mest innflytelsesrike litterære personer, og står for mange som presonen bak opphavet til den moderne roman. Gjennom sin 70 år lange karriere skrev Hamsun (1859-1952) romaner, diktsamlinger, noveller, skuespill, reisekildringer, essayes og debattartikler. Han er mest kjent som mannen bak Sult (1890). For Markens grøder (1917) ble han belønnet med Nobelprisen i 1920.

3. Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantiker på Hamsun?

Hamsun er en nyromantiker fordi tekstene hans var fulle av natur og følelsesskildringer. Han skrev også subjektivt, som var typisk for nyromantikere.

4. Presenter romanen Sult.

Romanen Sult er skrevet i jeg-form, og handler om en mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania. Det som er spesielt Han lever på sultegrensen, men prøver konstant å holde verdigheten oppe. Boken handler om hovedpersonens refleksjoner, stemningsliv, fantasier og uforutsette innfall.

5. Pek på modernistiske trekk i romanen Sult.

I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen virker kald og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

Film vs Litteratur

Vi fikk i lekse å gjøre oss litt tanker om hva slags virkemidler som blir brukt i film, og hvordan filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortellinger. Jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om dette på bloggen min!

Virkemidler:
Filmens største virkemiddel er at det er et veldig personlig medium. Man ser og hører det regissøren vil at man skal se og høre, og nærmest ingenting er opp til ens egen fantasi. I film kan man kan også bestemme fra hvilket perspektiv seeren skal oppleve en hendelse/situasjon. Musikken/ lyden i filmen kan også bygge opp til en hendelse som skal skje, uten at man bevisst tenker på at noe skjer er man på en måte forberedt. I film kan man også lage scener uten noe musikk i bakgrunnen, enten total stillhet eller bare stemmer. Dette er også sterke virkemidler en regissør kan ta i bruk. I film kan man også bruke mange animerte effekter som ikke gjenspeiler virkeligheten, ved hjelp av såkalt CGI. Dette er også et fint virkemiddel.

Sjekk ut dette klippet, dette er en scene der filmvirkemidler blir tatt i bruk i stor grad:



Film vs bok:

Jeg syntes at filmfortellinger skiller seg mest fra skjønnlitterære fortellinger er at i en film er alt bestemt fra før av, og man kan ikke påvirke det man ser/hører i noen grad. Derimot i en skjønnlitterær fortelling er mye opp til en selv. Hvordan personene ser ut, hvordan omgivelsene er, alt er opp til din egen fantasi og det kan jo både være positivt og negativt. En skjønnlitterær fortelling er også mye lengre og detaljrik enn en filmfortelling, siden man ikke har tid til å ta med like mange detaljer som i en bok samtidig som filmen ikke blir kjedelig. For eksempel hvis jeg har lest en bok og ser filmatiseringen av den etterpå, liker jeg som regel boken best, men det er fordi at boken i mitt hode "passer" meg best, mens filmen kan jeg ikke forandre. Derfor vet jeg egentlig ikke helt hva jeg syntes er best, bok eller film. Hva syntes dere? =)

- Magnus!

Inception! =)

Dom Cobb, spilt av Leonardo Dicaprio er en dyktig tyv, den absolutt beste i den farlige kunsten ekstraksjon, som går ut på å stjele verdifulle hemmeligheter fra dypt inne i underbevisstheten i en drømme- tilstand, når sinnet er på sitt mest sårbare. Man gjør dette ved å bedøve personen man skal ”stjele” fra, og koble flere personer sammen i en slags ”drømme” maskin, som gjør at flere personer kan ta del i en og samme drøm. Cobb’s sjeldne evne har gjort ham til en ettertraktet spiller i denne forræderske nye verden av industri spionasje, men det har også gjort ham til en internasjonal flyktning, og kostet ham alt han noensinne har elsket.

Nå har Cobb blir tilbudt en sjanse til innløsning. I stedet for den perfekte drømme- kuppet, skal Cobb og hans team av spesialister gjøre det motsatte: deres oppgave er ikke å stjele en idé, men å plante en. Hvis de lykkes, kan det være den perfekte forbrytelsen. Men her må nøye planlegging og ekspertise forberede laget mot en farlig fiende som ser ut til å forutse deres hver bevegelse. Hvis Cobb klarer å gjennomføre oppdraget vil han få tilbake sitt gamle liv.

Men det viser seg at dette oppdraget er mer komplisert enn først antatt. Oppdraget går ut på å plante ideen om å oppløse et av Amerikas største konglomerater. Denne ideen skal plantes i hodet til lederen for konglomeratet. For å plante en slik idé må man så dypt inn i hjernen at man må ha flere lag med drømmer. DVS at det er en drøm i en drøm, som vil si at når man ”våkner” opp fra den dypeste drømmen, er man ikke i virkeligheten men i et annet lag av drømmen man har vært i fra starten. Derfor er denne filmen så utrolig interessant og spennende, nettopp fordi at man ikke vet om man er i en drøm eller i virkeligheten! Filmen er også fylt av action fra begynnelse til slutt, som gjør at jeg anbefaler denne filmen på det sterkeste. I tillegg blir det mange kule situasjoner når man er i flere lag av drømmer, som for eksempel at gravitasjonen opphører i en drøm på grunn av at de "faller" i et annet lag av drømmen. Denne filmen fikk meg fatisk til å tvile på hva som egentlig er virkelighet, og om vi lever eller faktisk drømmer akkurat nå?

Derfor gir jeg:

Terningkast 6!

Jean-Jacques Rousseau og Wergeland

Rousseau så på sivilisasjon og bykultur som noe fordervet og umenneskelig. Det riktige er å leve i overensstemmelse med naturen - slagordet «tilbake til naturen» stammer fra ham - og han hyllet «det edle naturmenneske» som ikke er ødelagt av sivilisasjon, kultur og videnskap. I det moderne samfunn lever man et utsvevende liv, er opptatt av kunst, driver handel, forsøker å avsløre naturens mysterier ved hjelp av videnskap, osv. Det ideelle er å leve som et naturmenneske, hevdet Rousseau, i overensstemmelse med sine følelser - han tok stor avstand fra fornuften - i en tilværelse hvor medfølelse dominerer og egeninteresse ikke finnes.
I teksten Dovenskab i Regnveir skriver Wergeland om en steinarbeider som aldri steller seg selv, vasker sine klær eller gjør noe annet arbeid enn sin egen jobb. Dette syns ”jeg” personen i diktet er bemerkelsesverdig, siden denne arbeideren ofte har tid til å gjøre slike ting, men han orker rett og slett ikke og velger heller å sove når han har fri. Denne typen forhold mellom arbeid og fritid er kanskje mer relevant i dag, når folk sliter seg ut i forskjellige aktiviteter og lignende. Derfor er dette et bevis på at Wergeland og hans diktning til tider passer inn i det vi kaller ”det moderne prosjektet”.

- Magnus ;)

"Meg Selv"

I diktet ”Meg Selv” skriver Wergeland om hvordan han påvirkes av fornærmelsene som er skrevet om han:
” Som Insektets Stik i Muslingen avler Fornærmelser kun Perler i mit Hjerte. De skulle engang pryde min Aands Diadem." Tematikken i dette diktet er egentlig hvordan han ser på seg selv i forhold til noe som har blitt skrevet om han. Hele diktet har en overbærende tone som stammer fra romantikkens tidsperiode og begreper. Diktet kan leses som et slags programdikt for selve romantikken.
Wergeland er i strid med avisen, men i harmoni med naturen og universet og bruker dette som en klar motsetning. Han bruker mye "mig selv, jeg, jeg og jeg", som er romantiske preg som svarer til hans overromantiske tematikk i diktet. For å vise at han ikke er i ”slet lune”, bruker Wergeland seg selv i forhold til ulike naturbilder som virkemidler. Diktet bygger på en motsetning mellom ”meg selv” versus ”de andre”, altså de han prøver å overbevise. Han er veldig overbevisende og nesten høy på pæra i begynnelsen av diktet for å vise at han i hvert fall ikke er i dårlig humør. Han bruker stadig seg selv sammen med naturen som virkemiddel for hans tanker og sin opplevelse av hans egen opptreden. Wergeland bruker besjeling og sammenligning av mennesket og naturen, men han bruker også ofte symboler. For eksempel blir muslingen i strofe 10 sammenlignet med hjertet, mens fuglen er et tegn på noe godt som tar hatet hans vekk. Slike symboler og virkemidler er også typiske trekk med den romantiske diktningen.

- Magnus ;)

20.18

Den tematikken vi ser på i denne teksten er for det meste rasisme, fordommer, samfunnskritikk og den kristne tro eller Jesus om man vil. Rasismen og fordommene kommer klart frem når en bedende menighet misbruker guds navn til å kaste ut et annet medmenneske som tydelig ikke har det bra på grunn av hans hudfarge. I slutten av novellen kommer det også fram at dette andre mennesket har dype sår i hver håndflate, som et bevis for hans sterke bånd til Jesus. Samfunnskritikken er heller ikke vanskelig å oppdage, siden klasseforskjellene mellom de hvite og svarte er sterk. Man ser også at han kritiserer kirken for dens ”oppdeling av troende”, som finner sted i en kirke som bare er ment for hvite mennesker. Han kritiserer også samfunnet for en dårlig domstol, som dømmer en uskyldig mann til døden for gudsbespottelse, når han egentlig bare ville tilbe Jesus.
Forfatteren har brukt mange forskjellige virkemidler i denne teksten. For det første vil jeg si at språket er direkte og brutalt, og han skriver på en billedlig måte ved å definere mange ansiktsuttrykk og bruke situasjoner som folk lett kan gjenkjenne seg i. Han bruker også Allusjon ved å vise til bibelen og et spesielt bibelvers, nemlig "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.", som blir brukt til et frampek om det som skal skje. Han er også veldig flink på å bruke kontrastene mellom de hvite menneskene og den svarte mannen sammen med kirkens budskap som også kan bli kalt det ”hvite” budskap. Det setter også veldig stor kontrast på hvordan ting var før i forhold til nå.
Han skaper også sympati for negeren i negerens oppsyn og hvordan kirketjeneren behandler han som gjør at man reagerer enda sterkere på handlingen i novellen. Han bruker også tabubelagte ord som viser at forfatteren ikke er redd for å uttrykke seg på en måte som setter ting på spikeren for å få fram et poeng.